Østersjø-samarbeidet

Et av de viktigste målene for Finlands regjering er å forbedre samarbeidet i Østersjø-regionenen, og spesielt å effektivisere vernet av havområdet. Finland er med på å gjennomføre Østersjø-strategien, det første regionale programmet i EU. I februar 2010 skal Finland være vertskap for et toppmøte om vern av Østersjøen, Baltic Sea Action Summit.

Opp gjennom historien har Østersjøen vært Finlands viktigste handelsåre til utlandet. Foto: MEK-image.

Østersjøen er et enestående og økologisk følsomt havområde. Det er svært urovekkende at Østersjøen også er et av de mest forurensede havområdene i verden. Den alvorligste trusselen er den stadige eutrofieringen (overgjødslingen), som hovedsakelig skyldes at havet fremdeles blir belastet med større mengder næringsstoffer enn det kan tåle.

Den dårlige tilstanden i havet påvirker flere bruksområder negativt, både direkte og indirekte.

Utviklingen kan endres, men problemene kan bare løses gjennom samarbeid mellom Østersjø-landene og felles tiltak fra offentlig og privat hold.

EUs strategi for Østersjø-regionen

Europakommisjonens strategi og handlingsplan for Østersjø-regionen ble offentliggjort 10. juni 2009. Målet for EUs første interne regionstrategi er å effektivisere EUs nåværende aktivitet i regionen, å tydeliggjøre agendaene og arbeidsdelingen mellom EU-nivået og det regionale nivået, samt å bidra til et regionalt perspektiv på de forskjellige delene av EUs politikk.

Strategien gir samarbeidet i Østersjø-regionen nye verktøy , og har allerede i forberedelsesfasen forbedret medlemsstatenes arbeidsfordeling, både internt og på regionalt plan. Dessuten bidrar strategien til at det i høyere grad enn før tas hensyn til de spesielle forholdene i området i hele EUs politikk.

Handlingsplanen presenterer fire pilarer for arbeidet i Østersjø-regionen:

• et område med  bærekraftig miljøpolitikk
• et område med økonomisk framgang
• et interessant område med gode forbindelser og
• et trygt område

En tar sikte på å realisere målene gjennom 15 prioriterte områder, og Finland koordinerer fire av disse:

1. tiltak mot eutrofiering, i samarbeid med Polen
2. tiltak for bærekraftig jord- og skogbruk og fiske, delvis i samarbeid med Sverige
3. sikkerhet for ferdselen til sjøs, i samarbeid med Danmark og
4. tiltak mot grenseoverskridende kriminalitet

Flere av målene, for eksempel bevaring av havmiljøet og sikkerhet til sjøs, krever samkjørte tiltak fra hele regionen, medregnet Russland. Også når det gjelder utviklingen av økonomi og handel samt trafikkinvesteringer, er det nødvendig med et perspektiv som dekker hele regionen, selv om EU selv avgjør hvilke tiltak som skal inngå i den interne strategien. Det viktigste er å bygge opp et samarbeid med de landene i regionen som ikke er med i EU, på et jevnbyrdig grunnlag og gjennom felles forhandlinger. Østersjø-strategien gir et positivt signal til landene i regionen og vitner om at EUs interesse for Østersjø-regionen er voksende.

Baltic Sea Action Summit 2010 (BSAS)

Grunntanken bak begivenheten er å samle offentlige og private aktører for å gjennomføre tiltak som bidrar positivt til miljøtilstanden i Østersjøen. Foto MEK-image

I november 2007 vedtok landene i Østersjø-regionen handlingsplanen for Østersjøen (Baltic Sea Action Plan) innenfor rammene av HELCOM (Helsingfors-konvensjonen om beskyttelse av det maritime miljøet i Østersjøen). I planen definerte man tiltak som er nødvendige for å redde Østersjøen. For å gjennomføre handlingsplanen lanserte Finlands president Tarja Halonen, statsminister Matti Vanhanen og lederen for Baltic Sea Action Group (Stiftelsen Den levende Østersjøen) Ilkka Herlin 19. mai 2009 et nytt initiativ som tar sikte på å effektivisere arbeidet med å bevare Østersjøen. Initiativet kulminerer i toppmøtet Baltic Sea Action Summit, som går av stabelen i Helsingfors 10. februar 2010.

Grunntanken bak Baltic Sea Action Summit er å samle offentlige og private aktører for å gjennomføre tiltak som bidrar positivt til miljøtilstanden i Østersjøen. Tiltakene samles i BSAS-prosjektet i form av forpliktelser for stater, kommuner, bedrifter, organisasjoner osv., og gjennomføringen av tiltakene blir fulgt opp.

Statsoverhodene og regjeringssjefene i Østersjø-regionen er invitert. Bedrifter og organisasjoner i alle størrelser samt aktører som for eksempel havner, energiprodusenter og instanser med ansvar for behandling av avfall og avløpsvann kan påta seg forpliktelser og være med på å gjennomføre toppmøtet. Bedriftene deltar i Østersjø-arbeidet ved å bidra med kunnskap, egne produkter eller midler til prosjektene samt ved å utvikle sin virksomhet i mer Østersjø-vennlig retning.

 Allerede i startfasen er initiativet godt mottatt av bedrifter og organisasjoner. Flere bedrifter, også store internasjonale selskaper, har allerede påtatt seg å bidra gjennom forpliktelser og arbeidsinnsats.

Til møtet inviteres også internasjonale organisasjoner og finansieringsinstitusjoner som er viktige for å bevare Østersjøen, og som har tatt fatt i nye tiltak for blant annet å gjennomføre EUs Østersjø-strategi (Helsingfors-konvensjonen om beskyttelse av det maritime miljøet i Østersjøen HELCOM, Den europeiske utviklingsbanken EBRD samt Den nordiske investeringsbanken NIB).